Det er store forskjeller mellom ulike takkonstruksjoner. I eldre hus var det vanlig med kaldloft, noe som også gjorde at det ikke var noen temperaturforskjell mellom utemiljøet og loftet. Dette hadde mye å si for hvordan tak kunne konstrueres på en enkel måte med takstein og takpapp. I moderne bygg med varme loft og rom under taket er situasjonen ikke like enkel.

En membran er altså egentlig bare et tett materiale

I noen sammenhenger handler membran om kompliserte materialer som slipper igjennom fuktighet i en retning. I forbindelse med membraner i tak så er disse likevel ofte helt tette, i for eksempel asfaltbasert takpapp eller PVC.

I mange eldre hus er taket bygget i en klassisk såkalt saltak-form. Hvis det i tillegg er et kaldloft under taket, er det viktig at taket er helt tett og at kaldloftet er godt ventilert. I denne formen for konstruksjon har taket bare en funksjon, nemlig å beskytte konstruksjonen mot vær og vind. Temperatur og luftfuktighet vil være lik på kaldloftet som utendørs. Dette er viktig fordi det betyr at taket ikke har noen funksjon som dampsperre eller isolasjon. Det er heller etasjeskiller mellom etasjen under og kaldloftet som har denne funksjonen.

Hvis huset er riktig konstruert er dette i utgangspunktet en gunstig byggemåte, da den også gir enkel tilgang til hele takkonstruksjonen, og det er enkelt å følge med på at det ikke oppstår noen problemer mellom taket og isolasjon/dampsperre.

Samtidig kan denne takkonstruksjonen ha svakheter. Membran i selve taket, som da ofte vil være takpapp, er sjelden en utfordring. Det forutsetter selvfølgelig regelmessig kontroll av taket. Samtidig kan utfordringer med isolasjon og fuktsperre skape store problemer, hvis det for eksempel samles kondens i konstruksjonen med påfølgende mugg eller andre skader. Dette kan få store følger for både huset og de som bor i det.